Jeg er så redd for å ende opp alene og ikke vite hvordan det er å bli elsket eller elske noen.
Jeg er redd for at jeg ikke vil få noen sjanse til å få noen mann som vil elske meg og jeg
elske han. Jeg er redd for at jeg bare blir boende alene i en tom, kaldt, hvit leilighet som
føles som et tomt skall som jeg bor i. Et hjem er mer et hjem med noen som elsker deg
og som du elsker den. En som er hjemme eller en som kommer hjem til deg. Et hjem
er ikke et hjem uten latter og kjærlighet. Det vil jo også være opp og ned turer. Fordi
det kan ikke være bare gode dager men også onde dager også. Er så lei av å ligge alene i
en dobbelseng hver natt og hver dag, savner han ved siden av meg i senga. Det er så kaldt
på en måte å ligger der under dyna helt alene. Savner masse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar