torsdag 27. september 2012
Never Ever
Jeg vet at jeg aldri vil oppleve å ha noen som vil være like glad / elske meg like så mye som gjør i den personen. Jeg vil aldri få oppleve å ha en person å våkne / sove med hver dag og natt. Jeg vet at jeg er feit og stygg å se på. Hadde jeg vært sexy og tynn så tror jeg ikke at vært singel og alene. Det går på utsende og kropp i dag. Og jeg kan like godt skaffe meg en katt for det er den eneste som jeg kommer til ha resten av livet. En katt er det meste trofaste og kosete vesen som vil alltid være der for deg. Og jeg kommer aldri til å oppleve å få egen familie med en. Jeg kommer vel bare til å bo alene for resten av livet som ensom og alene. Min mor min ønsker seg barnebarn like godt som jeg øsnker meg barn selv. Men hun forstår ikke at det er ingen som vil ha meg. Og er lei av personer som sier at du kommer til å finne, spyr snart og er drittlei av å høre det. Jeg er egentlig lei av alt. Særlig søndager, fordi jeg mener den dagen er ment for de som har sine egen familier. Og er en kjip dag for de som er singel og helt alene. Og har blitt sett ned på hele livet, spyttet på, slått, sparket, jult opp og annet dritt. Men jeg har klart å resie meg opp igjen og komme over det. Men ensomhet og singel liv er noe som kan ikke kan komme seg forbi uansett hva man gjør.
Singel livet Suger
Det er nokså ensomt å være singel. Mange eller en noen personer fyller dagene med å jobbe seg trøtt til de sovner på kvelden etter å ha først koset med seg selv. Ensomhet kan ikke hjelper ikke å slite seg ut for å glemme hvor ensom og singel man er. Hater å se par gå å holde hender, stå å holde rundt hverandre eller kysser hverandre. Hater det fordi jeg vet at jeg aldri kommer til å ha eller oppleve det sammen med noen. Det eneste personer vil ha i dag er ei å dele seng med og ikke noe annet. Det vil ikke tilate seg å åpne sitt hjerte å elske noen nye personer.De bygger heller en mur rundt sitt hjerte og slipper aldri inn noen nye personer i livet.Og ender heller opp med å bo alene i et hus / leilighet helt alene uten å ha en person å elske. Uten å ha en person å dele dagene / natten med og rett å slett å dele alt med. Når de egentlig kunne ha alt og kansje ha skapet en familie med en person. I stenden for så tror de ikke at person kan være der for hverandre når den andre person verker eller har det vondt. Tenk å godt det hadde heller vært å hatt en person som hadde støttet den andre personen når de andre personen hadde det vondt. Det verste er å være alene når man har det vondt etter når man verker. Visse mennesker er sterkere enn man tror og tåler ganske mye. Særlig vis man har hatt mye vondt, smerter, og opplevd mye dritt selv i livet. Visse mennsker lar det hindre seg selv å komme seg videre i livet. Når personen heller kunne ha opplevd glede enn bare tenke på smerte.
Abonner på:
Innlegg (Atom)