Singel livet Suger

Det er nokså ensomt å være singel. Mange eller en noen personer fyller dagene med å jobbe seg trøtt til de sovner på kvelden etter å ha først koset med seg selv. Ensomhet kan ikke hjelper ikke å slite seg ut for å glemme hvor ensom og singel man er. Hater å se par gå å holde hender, stå å holde rundt hverandre eller kysser hverandre. Hater det fordi jeg vet at jeg aldri kommer til å ha eller oppleve det sammen med noen. Det eneste personer vil ha i dag er ei å dele seng med og ikke noe annet. Det vil ikke tilate seg å åpne sitt hjerte å elske noen nye personer.De bygger heller en mur rundt sitt hjerte og slipper aldri inn noen nye personer i livet.Og ender heller opp med å bo alene i et hus / leilighet helt alene uten å ha en person å elske. Uten å ha en person å dele dagene / natten med og rett å slett å dele alt med. Når de egentlig kunne ha alt og kansje ha skapet en familie med en person. I stenden for så tror de ikke at person kan være der for hverandre når den andre person verker eller har det vondt. Tenk å godt det hadde heller vært å hatt en person som hadde støttet den andre personen når de andre personen hadde det vondt. Det verste er å være alene når man har det vondt etter når man verker. Visse mennesker er sterkere enn man tror og tåler ganske mye. Særlig vis man har hatt mye vondt, smerter, og opplevd mye dritt selv i livet. Visse mennsker lar det hindre seg selv å komme seg videre i livet. Når personen heller kunne ha opplevd glede enn bare tenke på smerte.