Vits

Terje og Berit kunne ikke få barn, så de bestemte seg for å skaffe seg en donor for å få til en familieforøkelse. Dagen da donoren skulle komme på besøk, kysset Terje sin kone da han skulle dra på jobb og sa: “ja ja kjære, nå drar jeg på jobb - mannen kommer sikkert snart”. En halvtime seinere.. En barnefotograf er tilfeldigvis i boligstrøket hennes på jakt etter oppdrag. Han ringer på i håp om å få napp. “God dag frue”, sa han, “jeg har kommet for å... ”“Å, du trenger ikke å forklare” sa Berit flau, “jeg har ventet på deg”. “Virkelig”? sa fotografen. “Det er jo kjekt det. Visste du at barn er min spesialitet”? “Ja, det var jo akkurat det vi i ekteskapet var ute etter. Vær så god og kom inn og finn deg et sted å sitte”. Etter liten stund sa hun litt sjenert: “Hvor skal vi starte”? “La meg bare ordne alt. Jeg starter vanligvis i badekaret, deretter på sofaen og til slutt i senga. Av og til er faktisk stuegulvet det beste, der er det mulig å tøye og strekke seg litt”. Badekaret, stuegulvet, tenkte Berit, Ikke noe rart at vi ikke fikk dette til... “Ja, kjære frue, jeg kan ikke love fullkommet resultat for hver gang, men hvis vi bruker forskjellige stillinger og jeg skyter fra forskjellige synsvinkler, da tør jeg garantere at du blir fornøyd med resultatet”. “ Ååh, det er ikke noe småtteri dette”, sa Berit stønnende. “Kjære frue, i min jobb må man gi seg god tid til arbeidet. Jeg skulle gjerne ha gjort det kjapt, men jeg er sikker på at du ikke hadde vært like fornøyd med resultatet”. “Tenk, jeg kjenner godt til det”, mumlet Berit lavt. Fotografen dro opp noen eksemplar av barnebilder som han har tatt tidligere og viste resultatet til Berit. “Jeg lyktes spesielt godt med disse tvillingene” sa fotografen, “'sånn som deres mor var vanskelig”. ”Var hun vanskelig”, spurte Berit. “Det kan du være sikker på. Jeg måtte ta henne med til Slottsparken for å kunne avslutte skikkelig. Folk stimet til og så på”. “Så på”? Sa Berit og gapte av forundring. “Og dette tok totalt 3 timer. Moren ropte og skreik hele tiden - jeg klarte nesten ikke å konsentrere meg, så når det begynte å mørkne om ettermiddagen måtte jeg øke tempoet, men det var ikke før ekornene var begynt å gnage på utstyret at jeg måtte avslutte og rydde opp og dra”. Berit lente seg fram og sa: “hadde de virkelig begynt å gnage på utstyret”? “Ja, det er er helt sant min frue. Ja ja, hvis du er klar, så skal jeg gjøre stativet klart”, sa fotografen “Stativet”??? Sa Berit og gapte... “Å ja, kjære frue. Jeg er nødt til å bruke stativ to put my Canon on. It's much too big to be held in the hand very long”. Da besvimte Berit... :-)